Skip to content

Tilstandskontroll og inspeksjon av struktur

Maintech bidrar til å sikre at strukturer er trygge. Vi utfører tilstandskontroll og inspeksjon av ulike type strukturer for ulike faser av disse, slik som oljeplattformer, vindmøller og bruer og lager programmer for dette basert på risikobaserte teknikker (RBI).

mike-setchell-BrLSwmGPVpI-unsplash – middels
manuel-mnvx-dV_Blc0bols-unsplash – middels
olje og gass 640x426

Barrierer


Når for eksempel en oljeplattform lages, er det viktig at den bygges opp med ulike sikkerhetsbarrierer. Disse skal hver for seg og sammen hindre at feil/mangler som kan oppstå, utvikler seg og får alvorlige konsekvenser. Strukturell integritet er en grunnleggende og svært viktig barriere her. Det er ikke nødvendig at alle barrierene svikter for at en større ulykke kan skje. Svikt av en enkelt barriere; slik som for eksempel strukturell integritet, kan direkte føre til en storulykke.

Inspeksjon skal sikre at barrierene til enhver tid er intakte. Det settes derfor ytelseskrav til barrieren som grunnlag for vurdering ved inspeksjon. For struktur kan dette være krav til grad av korrosjon, at strukturen er beskyttet av et belegg (slik som maling) og at det ikke er sprekker som kan påvirke styrken og levetida til strukturen.

Screenshot at Jan 16 13-20-31

 

Bakgrunn for analyser og vurderinger


Når et inspeksjonsprogram skal lages er det mange forhold som må tenkes igjennom og vurderes nøye:

  • Hvilke type belastninger bestemmer hvor mye strukturen tåler og levetida til den (statiske og/eller dynamiske)
  • Hvilke materialer består strukturen av (stål, betong, tre, annet)
  • Hvordan er strukturen koblet sammen (sveis, bolter, annet)
  • Hvilke egenskaper har materialene (styrke, korrosjonsbestandighet, annet)
Dersom strukturen er utsatt for gjentatte dynamiske belastninger over tid, vil en såkalt FLS-verdi være viktig å ha fokus på (verdi for utmattingslevetid). Dersom strukturen primært er statisk belastet (står helt i ro), kan en såkalt ULS-verdi være viktig (verdi for hva et element tåler før det direkte går til brudd).
Bilde3
Bilde2
Bilde1

Risikovurdering

Tidligere ble inspeksjonsprogrammer laget uten å legge stor vekt på løpende risikovurderinger og kontinuerlig optimalisering av programmene på bakgrunn av dette. Det ble i stor grad inspisert med faste intervaller, uten å bruke erfaring og historiske data for å vurdere den reelle risikoen knytta til ulike objekter. Dette kunne føre til at en brukte for mye tid på objekter med lav risiko og for lite tid på objekter med høyere risiko for feil/kollaps.

Bilde4

I dag brukes risikovurderinger i utstrakt grad for å sikre at inspeksjonen utføres på en best og mest mulig effektive måte. Inspeksjonsdata evalueres årlig og programmene revideres (forbedres) på bakgrunn av dette.

Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens

 

Konfidens er videre et viktig begrep her og noe som må tas hensyn til når risiko vurderes. Hvor stor statistisk sannsynlighet har resultatene fra inspeksjon og hvor stor tillit kan en derfor ha til disse? Dersom inspeksjon er utført som den skal; dvs. at krav til denne er oppfylt, er konfidensen god og det hefter liten usikkerhet ved resultatene. Dersom konfidensen ikke er god; inspeksjonen har vært mangelfull/dårlig pga. ulike forhold, må dette tas hensyn til når risiko skal vurderes.

For en struktur kan noen objekter ha lav sannsynlighet for at noe skjer med det, men høy konsekvens dersom noe skjer. For andre objekter kan det være motsatt. Noen objekter kan ha både en lav sannsynlighet og en lav konsekvens, mens andre igjen kan ha både en høy sannsynlighet og en høy konsekvens. Dette vil danne grunnlag for å bestemme risiko og vurdere inspeksjonsintervall .

 

Bilde5

Ei betongbru kan ha et rekkverk på sidene av brua. Sannsynligheten for skade på rekkverket kan være relativ høy. Det vil også konsekvensen være dersom noe skjer, siden man kan risikere å falle- eller kjøre av brua. Det betyr at rekkverket må inspiseres relativt ofte.

For selve betongdelen av brua vil sannsynligheten for at noe skjer med den typisk være lav, men konsekvensen dersom noe skjer kan være svært høy. Da må den videre vurderinga og fastsettelse av intervall for inspeksjon gjøres på bakgrunn av det.

 

 

Inspeksjonsmetoder

Visuell inspeksjon er det klart viktigste «verktøyet» når struktur skal inspiseres. Øynene må brukes godt. En må vite hva en skal se etter og ha god erfaring med dette. Visuell inspeksjon kan gjøres på avstand og på nært hold. Dette bestemmes av hva en skal inspisere og hva en ser etter.

Drone kan være et godt hjelpemiddel der dette er mulig og tillatt å bruke. Kamera på slike droner har i dag så god oppløsning at man kan få svært gode bilder og video av det man inspiserer. En annen mulighet er bruk av tilkomstteknikk (TT). Da brukes tau og et klatrerlag for å komme nært nok inn på det en ønsker å inspisere.

Basert på gjennomført visuell inspeksjon, kan andre inspeksjonsmetoder eventuelt brukes for å bekrefte en mulig mistanke om feil/mangler. Dette vil typisk værer ulike ikke-destruktive inspeksjonsmetoder (NDT), slik som for eksempel ultralyd.

Bilde6
Bilde7
Bilde8

 

Å vurdere den mest hensiktsmessige og i enkelte tilfeller kanskje den eneste muligheten man har for inspeksjon, kan også være avgjørende. Hvordan kan man for eksempel inspisere visuelt i tuppen på innsida av bladet til ei vindmølle? Der kan det være mulig delaminering av glassfiber og andre typer skader eller feil som er viktig å avdekke før vindmøllebladet tas i bruk.                                          

Bilde9

Da kan løsninga være dette:                                    

Bilde10
……………. et lite fjernstyrt kjøretøy med kamera og video.